Om miljøhovedstadsåret

I 2019 var Oslo europeisk miljøhovedstad. Her kan du lese om hvorfor Oslo vant og hva som skjedde gjennom året.
Gutt løper ned en blomstereng med store kraner og Oslo Barcode i bakgrunnen.
Foto: Clare Keogh/Europakommisjonen

Hva skjedde i 2019?

I 2019 var Oslo europeisk miljøhovedstad. Det er en anerkjennelse av vi gjennom flere tiår har levert på ambisiøse klima- og miljømål. Med tittelen følger også en forpliktelse om å ta nye steg, slik at vi kan nå målene vi har satt for 2030.

Innholdet i miljøhovedstadsåret var omfattende, og våren 2020 ble det utarbeidet en fyldig rapport som gjennomgår de ulike prosjektene og aktivitetene som ble gjennomført. Rapporten er ikke uttømmende, men er ment å tilfredstille EU-Kommisjonens krav til rapportering.

På denne siden kan du lese utdrag fra rapporten. Vedlegg til rapporten finner du nederst på siden.

Foto: Thomas Johannessen

Hvorfor vant Oslo?

Europakommisjonen har siden 2010 årlig kåret en europeisk miljøhovedstad. Vinneren kåres gjennom en åpen konkurranse hvor søkerbyene må dokumentere utviklingen i byen og miljøresultater de siste fem til ti årene, status i dag og planer framover.

Søkerbyene måles på 12 områder, blant annet arbeidet for å redusere klimautslipp, bedre vann- og luftkvalitet, miljøinnovasjon, tilgang til grøntarealer, biologisk mangfold og tilrettelegging for syklende og gående. Oslo konkurrerte med 13 andre byer da søknaden ble vurdert i 2017.

Oslo skåret høyest på hele åtte av 12 områder. Juryen trakk fram helheten i Oslos byutviklingsarbeid, altså at klima og miljø går som en rød tråd gjennom alle politikkområder i byen vår – fra folkehelse til integrering. Tittelen betyr ikke at Oslo ikke fremdeles har mye å jobbe med, men at byens arbeid på mange områder kan være til inspirasjon for andre.

Oslos rangering blant søkerne:

Hva gjør Oslo til en miljøhovedstad?

Målsettinger

Store ambisjoner og høye forventninger lå til grunn da Oslo skulle planlegge sitt miljøhovedstadsår. Hele byen skulle være med.

Da Oslo ble kåret til europeisk miljøhovedstad i juni 2017 var det et stort ønske om at hele Oslo, både kommunen og Oslo-samfunnet, skulle inviteres til å ta del i markeringen.

Byrådssak 1022/18 Strategi for arbeidet med Oslo europeisk miljøhovedstad la føringer for arbeidet med utviklingen og gjennomføringen av året. I strategien ble involvering, dugnad og langsiktig merverdi lagt til grunn som førende prinsipper.

Hovedmål for markeringen:

Resultater:

Dronebilde av en rund plass med telt, langbord og flere personer og gress rundt.
Overskuddbord ble et populært fenomen i 2019. Her fra et arrangement på Vaterland på Grønland. Foto: Iselin Kristiansen

Engasjerte samarbeidspartnere

Det er innovative bedrifter og grasrotorganisasjoner, kunnskapsmiljøer og engasjerte enkeltindivider, som sammen med kommunen har bidratt til at Oslo har blitt en miljøhovedstad.

I 2018 gikk kommunen derfor ut med en åpen invitasjon til dem som måtte ønske å bidra inn i markeringen av året. Det resulterte i mer enn 250 samarbeidspartnere og over 600 arrangementer.

Les mer om samarbeidspartnere, støttespillere og det offisielle programmet her.

Satsinger i 2019

Miljøhovedstadsåret ble benyttet til å sette i gang en rekke nye satsinger i regi av Oslo kommune.

Klimaløft i Osloskolen, egne program for bydelene og et næringslivsprogram var bare tre av dem.

Les mer om satsingene her.

Ingrid, Ole Erik, Emilie og Hauk er ansatt av Oslo kommune som Klimapiloter og reiser rundt på skoler med foredrag for ungdom om klima. Foto: Oda Hveem


Personvern - Oslo kommunes nettsider