Nærbilde av mann med gult arbeidstøy og grønn hjelm stående foran inngangen til avfallsanlegget Haraldrud

Folk i kommunen

Avfallsgeneralen

Sorteringsanlegget på Haraldrud er verdens største i sitt slag. Henry Austad er stolt over å jobbe et sted som gjør Oslo til en grønnere by.

Gjenvinning av avfall spiller en viktig rolle for at Oslo skal nå klimamålene sine. Dette er en dugnad hele Oslos befolkning er en del av, når de hver dag sorterer avfallet sitt i tre kategorier: blå pose til plast, grønn pose til matavfall og vanlige handleposer til restavfall.

Fakta Haraldrud sorteringsanlegg

Matavfallet blir omdannet til biogass for buss og renovasjonsbiler og biogjødsel til landbruket. Faktisk kan én pose matavfall frakte en buss hele 250 meter.

– Mitt miljøengasjement skøyt virkelig i været etter at jeg begynte å jobbe her. Nå ser jeg hver dag hvordan avfallet vårt sorteres, og kan gjenbrukes. Det er rart å tenke på at det ikke er så mange år siden vi bare gravde ned avfallet vårt, sier Henry Austad. Han jobber som skiftleder og HMS-ansvarlig, er kledd i påbudt synlighetstøy og hjelm, og viser stolt rundt på sorteringsanlegget.

Bilde av mann med gult arbeidstøy og grønn hjelm bakfra gående inne på avfallsanlegg
Foto: Hampus Lundgren

Automatisk sortering

Hele dagen kommer det en jevn strøm av avfallsbiler som skal tømme lasten sin. Bilene kjører inn i den store hallen, åpner bakluka og tømmer hele lasten ned på gulvet i en stor brønn. De store bilene leverer cirka 4,5 tonn med avfall hver tur.

Bilde av mann med gult arbeidstøy og grønn hjelm står og ser på innkommende søppel til søppelanlegget
Foto: Hampus Lundgren

Fra gulvet blir alt avfallet transportert videre inn i sorteringsanlegget langs tre linjer. Båndene rister i avfallet slik at det ikke blir liggende for tett. Dette er viktig for de optiske leserne, som skiller de fargede postene fra hverandre.

Bilde av mann med gult arbeidstøy og grønn hjelm stående ved tre søppelbånd med masse søppel inne på et avfallsanlegg
Foto: Hampus Lundgren

Først går avfallet gjennom to grønne lesere som skiller ut de grønne matavfallsposene, så går avfallet gjennom en blå leser, hvor all plastavfallet forsvinner ut. Resten er restavfall som fortsetter videre til den store bunkeren med kloa.

– Det er dette avfallet som blir til fjernvarme for Oslos innbyggere, forklarer Henry.


Miljøbevisste osloborgere

Folk er blitt veldig flinke til å kildesortere. Hvert år kaster vi 335 kilo avfall, og av dette er cirka 83 kilo matavfall og 18 kilo plast. Resten er restavfall.

- Folk er blitt flinke til å kildesortere. Det er heldigvis mye oppmerksomhet rundt dette, og vi får ofte besøk av skoleklasser som vil se hva som skjer med avfallet deres. Jeg tror det er bra at barn tidlig blir bevisste på verdien av kildesortering. Og kanskje kan de påvirke foreldrene sine til å bli enda flinkere, sier Henry.

Henry Austad er stolt over at Oslo er blitt Europeisk miljøhovedstad. Han tror det vil påvirke Oslo i riktig retning framover.

Nærbilde av mann med gult arbeidstøy, vernebriller og grønn hjelm i profil
Foto: Hampus Lundgren

– Jeg merker at jeg er blitt er blitt mer bevisst på hvor mye jeg kjøper. Jeg prøver å begrense matinnkjøpene til én gang i uka, slik at jeg ikke må kaste så mye mat. Jeg tror også det er viktig å tenke over hvor mange nye ting vi trenger. Vi har kanskje blitt litt bortskjemte som tenker at alt må være nytt. Det er på tide at vi tenker mer miljøvennlig om forbruket vårt, avslutter Henry.



Personvern - Oslo kommunes nettsider